Behandling av ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt (UC) er en sykdom som går i bølger. Sykdomsperioder veksler med perioder hvor du føler deg bra. Sykdomsaktiviteten avhenger av hvor stor del av tarmen som er påvirket og hvor kraftig betennelsen er.

Hvis du blir dårligere med symptomer som vanntynne, blodige diaréer flere ganger daglig, buksmerter, nedsatt allmenntilstand eller feber, bør du kontakte lege for råd og behandling.

LEGEMIDLER

UC er en kronisk sykdom. De fleste kan allikevel leve et normalt liv ved hjelp av legemiddelbehandling. Det innebærer trolig at du må ta et eller flere legemidler i lengre perioder. Det er derfor viktig at du sammen med din lege finner en behandling som passer nettopp deg. Du kan få ulike legemiddelformer som f.eks. tabletter, kapsler, dosegranulat (pose med små korn) eller injeksjon. Visse legemidler kan også settes via endetarmen, enten som rektalvæske (klyster) eller stikkpiller.

Flere ulike betennelsesdempende legemidler anvendes for behandling av UC: Aminosalisylsyrepreparater, steroider, immunhemmende midler og biologiske legemidler (TNFa-hemmer). Nedenfor ser du en forenklet forklaring av de retningslinjer for behandling som ECCO anbefaler. (ECCO: Europeisk legeorganisasjon som arbeider med ulcerøs kolitt og Crohns sykdom).

Aminosalisylsyrepreparater

Aminosalisylsyrepreparater hemmer betennelsen og er basisbehandling ved mild til moderat ulcerøs kolitt. Aminosalisylsyrepreparater er effektiv både ved aktiv sykdom og som forebyggende behandling. Disse legemidlene har blitt anvendt i mange år, er velprøvde og har relativt få bivirkninger.

Ettersom legemiddelbehandlingen er langvarig, i de fleste tilfeller livslang, er det viktig å finne en behandling som passer den enkelt. Noen synes f.eks. at det er lettere å svelge dosegranulat enn tabletter eller kapsler. Det kan også være lettere å huske medisinen hvis den kun skal tas én gang daglig. De som bruker sin medisin slik den er foreskrevet, har fem ganger større sannsynlighet for å være symptomfrie etter to år enn de som ikke gjør det.

Steroider

Hvis aminosalisylsyrepreparater ikke har tilstrekkelig effekt i akuttfasen (10-14 dager), kan det være aktuelt med steroider. Disse har rask effekt ved akutt sykdom, men virker ikke forebyggende og skal derfor kun tas i korte kurer. Bivirkninger forekommer, men er relativt uvanlig ved korttidsbehandling. Finnes både som systemisk- og lokaltvirkende.

Immunhemmende legemidler

Ved langvarige eller alvorlige plager kan det være aktuelt med immunhemmende legemidler. De kan både virke forebyggende og kan anvendes ved akutt sykdom. Effekten er langsomt innsettende, opp til tre måneder. Alvorlige bivirkninger kan forekomme.

Biologiske legemidler

Disse legemidlene har en kraftig betennelsesdempende effekt og kan tilhele tarmslimhinnen. De anvendes i de tilfeller andre legemidler ikke har hatt effekt. Før behandlingen starter er det viktig å kontrollere at man ikke har hatt tuberkulose eller annen alvorlig infeksjonssykdom. Alvorlige bivirkninger og overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme.

KIRURGI

Hvis legemiddelbehandlingen ikke kan holde sykdommen i sjakk eller hvis sykdommen utvikles akutt, kan det bli aktuelt med operasjon. Det innebærer oftest at tykktarmen og/eller endetarmen opereres bort. Vanligvis kan den nederste delen tynntarmen brukes til å lage et reservoar som skjøtes til endetarmsåpningen med bevaring av lukkemuskelen. Men noen ganger kan ileostomi (pose på magen) bli nødvendig.

IBD SKOLEN

Kronisk tarmbetennelse eller inflammatorisk tarmsykdom (IBD = Inflammatory Bowel Disease)