Kapittel 3:
Praktisk veiledning ved IBD

3.7 Graviditet, fødsel og IBD

Graviditet og fødsel er en naturlig ting for alle kvinner, også kvinner med inflammatorisk tarmsykdom (IBD).

Mange kvinner føder barn etter å ha fått konstatert tarmsykdom. Ofte oppstår det spørsmål knyttet til syk-dommen og graviditeten, som man ønsker svar på. Svarene på noen av de hyppigste spørsmålene vil du finne her. Har du ytterligere spørsmål, kan du kontakte legen din.

”Hvordan vil sykdommen påvirke graviditeten?”

Kvinner med inflammatorisk tarm- sykdom har generelt sett et upåvirket forløp av graviditeten. Det viktigste for fosteret er at sykdommen er i ro ved befruktningen. Hvis det er betydelig inflammatorisk aktivitet i tarmen under graviditeten, er det en økt risiko for tidlig fødsel og at barnet har lav fødselsvekt. Det er derfor viktig at graviditet planlegges så langt det er mulig når sykdommen er i ro, og at den medisinske behand-lingen fortsetter. Optimal medisinsk behandling under graviditeten redu-serer risikoen for uheldig påvirkning av både mor og barn.

”Hva er risikoen for at barnet mitt får tarmsykdommen?”

IBD oppstår relativt sjeldent i barne-årene. Både ulcerøs kolitt og Crohns sykdom har en arvelig komponent, Crohns sykdom i større grad enn ulcerøs kolitt. Risikoen for at et barn får IBD hvis mor eller far har sykdom-men er ikke nevneverdig økt sam-menlignet med andre. Hvis begge foreldrene har IBD, er det imidlertid en klart økt risiko for at barnet også får sykdommen. 

”Vil graviditeten påvirke tarmsykdommen min?”

Det er viktig at sykdommen er i re-misjon i starten av graviditeten fordi denne vil opprettholdes hos langt de fleste (ca. 80 %) under hele forløpet fram til fødselen. Hvis sykdommen derimot er aktiv ved starten av graviditeten vil den fortsette å være det hos et flertall av pasientene. Gjennomføringen av en graviditet synes videre å ha en positiv effekt på sykdomsforløpet. Det gjelder for kvinner med både ulcerøs kolitt og Crohns sykdom at sykdomsforløpet synes å bli fredeligere etter en graviditet.

”Skal jeg ta medisinen min under graviditeten?”

Det er viktigst at sykdommen er i remisjon og uten inflammatorisk aktivitet før og under graviditeten. De fleste legemidlene som brukes i behandlingen av inflammatorisk tarmsykdom kan man fortsatt ta under en graviditet. Det betyr at gravide i hovedsak skal behandles som ikke gravide.

Omtalen av legemidler, både den overfor helsepersonell og den rettet mot pasient, gir noe generell infor-masjon. Formålet er i størst mulig omfang å ta høyde for alle situasjoner hvor det enkelte legemidlet skal brukes. Anbefalingen som legen gir om den medisinske behandlingen, er basert på individuell kunnskap om den enkelte pasient og kan derfor være forskjellig fra den offisielle informasjonen. Dette kan skyldes at fordelen ved bruk av et legemiddel i gitte situasjoner opphever en evt. risiko for uheldig påvirkning. Husk alltid å fortelle legen din hvis du er gravid eller planlegger en graviditet.

”Hvilke undersøkelser kan jeg få gjort under graviditeten?”

Hvis det under en graviditet er mistanke om forverring av tarm-sykdommen kan det være aktuelt å undersøke tarmen med koloskopi. Med forsiktighet kan koloskopi gjennomføres under hele graviditeten. Røntgenundersøkelser må man imidlertid være langt mer tilbake-holden med, spesielt i den første delen av graviditeten. Dette skyldes at røntgenstråler kan ha en skadelig virkning på fosteret.

”Hvordan behandles en for-verring av sykdommen under graviditeten?”

Hvis det oppstår forverring av sykdommen under graviditeten skal den medisinske behandlingen følge de samme retningslinjer som hos ikke-gravide. Dette gjelder for både 5-ASA-preparater og kortikosteroider. Pasienter som behandles med Imurel®, kan fortsette med samme dose gjennom svangerskapet. Imidlertid bør man være tilbakeholden med oppstart av Imurel® i svangerskapet fordi mange pasienter opplever bivirkninger. Metotreksat må ikke brukes, og det anbefales å stoppe med dette medikamentet minst tre måneder før befruktningen finner sted. Når det gjelder de biologiske legemidlene så er de en type prote-iner som ikke passerer morkaken før i slutten av andre trimester. Ut ifra et føre-var-prinsipp, er det blitt anbe-falt å holde pause med biologiske legemidler i tredje trimester og starte opp igjen umiddelbart etter fødselen. Nyere studier tyder imidlertid på at disse legemidlene trygt kan benyttes igjennom hele svangerskapet. En sjelden gang er det også aktuelt med kirurgisk behandling.

”Hvordan skal fødselen foregå?”

Fødselen kan foregå som hos alle andre bortsett fra i de tilfellene hvor det har oppstått komplikasjoner ved Crohns sykdom som affiserer bekken og fødselskanalen, eller det er aktiv inflammasjon i det samme området.

Det kan være perianal sykdom med fistler og evt. abscess eller fistel til skjeden. I slike tilfeller anbefales van-ligvis keisersnitt. Hos kvinner som er operert for ulcerøs kolitt og har fått anlagt et reservoar, vil de fleste barna også forløses med keisersnitt. Beslut-ningen om fødselsmåte vil bli tatt i samarbeide med fødeavdelingen.

”Kan jeg amme barnet mitt?”

Amming av barnet etter fødselen er av flere grunner viktig både for mor og barn. Morsmelken inneholder mange verdifulle næringsstoffer som er gunstig for barnets utvikling og trivsel. De legemidlene som i dag benyttes i behandlingen av IBD over-føres i varierende grad til morsmelk- en. Det bør alltid gjøres individuelle overveielser ut ifra sykdomsaktivitet og sykdommens alvorlighetsgrad samt kvinnens ønske, men i utgangs-punktet gjelder de samme retnings-linjene for medisinsk behandling under svangerskapet også
for ammeperioden.