Kapittel 1: Sykdommene

1.10 Mage-tarmkanalens anatomi og funksjon

For bedre å kunne forstå tarmsykdommen din er det en fordel at du kjenner noe til tarmsystemets oppbygging (anatomi) og funksjon. Her vil du finne en hurtig gjennomgang av disse. Hvis du har lyst til å vite mer finnes det mange lærebøker om emnet på biblioteket.

Spiserøret (øsofagus)

Anatomi: Et ca. 25 cm langt rør som forbinder munnhulen og svelget med magesekken. Øverst og nederst i røret er det en lukkemuskel. Spise-røret er lokalisert rett bak brystbenet.

Virkning: Spiserøret har flere muskel-lag og bevegelser fremkalt av disse musklene sørger for at det vi drikker og spiser føres ned i magesekken. Den nederste lukkemuskelen fungerer som en ventil som åpner seg når maten skal ned og forhindrer at mage- innholdet går opp i spiserøret.

Spiserøret (øsofagus)
Spiserøret (øsofagus)

Magesekken (ventrikkel)

Anatomi: Magesekken er lokalisert i bukhulen rett under mellom-gulvet og bak brystbenet og forbinder spiserøret med tolvfingertarmen. Overgang- en til tolvfingertarm er en sirkulær åpning som kalles mageporten (pylorus) og består av en lukkemuskel. Magesekken kan romme opp til 1,5 liter.

Virkning: I magesekken eltes maten, blandes med magesaften og fordøyelsen begynner. Magesyren sørger for at stør-stedelen av de bakterier som eventuelt finnes i maten blir drept. Når innholdet i mage- sekken er blitt mer findelt blir det ved hjelp av rytmiske sammentrekninger i mage-sekken ført gjennom mage-porten til tolvfingertarmen.

Magesekken (ventrikkel)
Magesekken (ventrikkel)

Tolvfingertarmen (duodenum)

Anatomi: Tolvfingertarmen er den første delen av tynntarmen og består av et C-formet tarmavsnitt som er ca. 12 fingerbredder (ca. 20 cm) langt og derfor navnet.

Virkning: Halvveis nede i tolvfinger- tarmen er det en åpning hvor gallegangene og utførsels-gangen fra bukspyttkjertelen munner ut.

Tolvfingertarmen (duodenum)
Tolvfingertarmen (duodenum)

Lever (hepar)

Anatomi: Leveren er et av kroppens største organer og veier ca. 1,5 kg. Den består av en stor høyre og en mindre venstre lapp. Leveren ligger øverst på høyre side av bukhulen, rett under mellomgulvet og er delvis dekket av ribbenene.

Virkning: Leveren har mange viktige funksjoner. Den er det sen-trale organet for stoffskifte, det organet som til slutt bearbeider alle de nærings-stoffer som fordøyelsespro-sessen har frigjort. Leveren sørger også for at kroppen kvitter seg med avfallsstoffer som blant annet det gule fargestoffet bilirubin, som er et nedbrytningsprodukt av blod. Leveren produserer gallesyrer som er viktige for opptaket i tarmen av fettet som er i maten. Både biliru-bin og gallesyrene utskilles i gallen.

Lever (hepar)
Lever (hepar)

Galleveiene

Anatomi: Gallen som produseres i leveren utskilles i et gang- system som først består av små mikroskopiske ganger. Deretter blir gangene grad- vis større inntil det hele samles i en hovedgallegang (duktus koledokus). Galle-blæren er forbundet med duktus koledokus med en kort gang (duktus cystikus). Rett før duktus koledokus ender i tolvfingertarmen møter den utførselsgangen fra bukspyttkjertelen.

Virkning: Bilirubinet som er i gallen nedbrytes videre i tarmen til det stoffet som gir avførin-gen den brune fargen. Galle- syrene har først og fremst betydning for fettopptaket i tarmen. Når de blandes med tarminnholdet bidrar de til at fettet blir vannoppløselig. Dette er nødvendig for at fettet skal kunne transpor-teres gjennom tarmveggen til lymfe- og blodbanen. Galleblæren fungerer som et depot eller reservoar for galle.

Galleveiene
Galleveiene

Bukspyttkjertelen (pankreas)

Anatomi: Bukspyttkjertelen er en ca. 100 g stor grå-rød kjertel som ligger rett nedenfor og bak magesekken, og foran ryggsøylen. Den er ca. 15 cm lang og 3–5 cm tykk og strekker seg fra milten til tolvfingertarmen. I bukspytt-kjertelen er det et sentralt gangsystem som transpor-terer sekretet som kjertelen produserer ut i tolvfingertar-men. Dette sekretet kalles bukspytt.

Virkning: Bukspyttet er meget viktig for fordøyelsen og bidrar til at de ulike bestanddelene i kosten brytes ned ytterligere slik at de kan tas opp og nyt-tiggjøres i kroppen. I tillegg nøytraliserer bukspyttet det sure mageinnholdet idet det forlater magesekken. I bukspyttkjertelen dannes også flere hormoner blant annet insulin som har en viktig rolle i reguleringen av blodsukkeret.

Bukspyttkjertelen (pankreas)
Bukspyttkjertelen (pankreas)

Tynntarmen

Anatomi: Etter tolvfingertarmen utgjør den resterende del av tynntarmen to tarm- avsnitt. Lengden av disse tarmavsnittene kan variere en god del hos den enkelte person, men måler vanligvis 4-6 meter. Den første delen kalles jejunum og den siste ileum. Overgangen mellom de to avsnittene er glidende. Slimhinnen i tynntarmen er full av folder. Dette medfører at overflaten i tarmen øker betydelig. Arealet angis til å være på størrelse med en tennisbane.

Virkning: I tynntarmen transporteres alle næringsstoffene som finnes i maten gjennom slimhinnen til blodet og lymfekarene. Blant annet blir jern og vitaminet folinsyre tatt opp i øverste del av jejunum, vitaminet B12 og gallesyrene i nederste del av ileum. Gallesyrene føres med blodet tilbake til leveren hvor de på ny skilles ut i gallen og gjenbrukes.

Tynntarmen
Tynntarmen

Tykktarmen (kolon)

Anatomi: Tykktarmen er den delen av tarmkanalen som går mellom tynntarmen og endetarmen. Lengden varierer fra 1-1,5 m. Tynntarmen munner ut i tykktarmen nede i høyre side av bukhulen. Denne første delen av tykktarmen kalles cøcum. Her finnes også blindtarmen (appen-diks). Det er en ringformet lukkemuskel mellom tynn-tarmen og cøkum som hindrer tarminnholdet i å gå feil vei. Tykktarmen går først opp mot leveren hvor den svinger til venstre og fortsetter så tvers over til venstre side av bukhulen. Her svinger tykktarmen igjen, men nå nedover og etter et s-formet forløp går den over i endetarmen før endetarmsåpningen.

Virkning: Tykktarmen tar ikke opp næringsstoffer, men hoved-sakelig væske og har derfor ikke tarmtotter. Væske og elektrolytter som ikke blir tatt opp i tynntarmen blir sugd opp i tykktarmen. Tarminnholdet blir derfor fastere i konsistensen mens det passerer gjennom tykk-tarmen. De faste stoffene er blant annet ufordøyde fibre, men også et stort antall bakterier. Bakteriene kan omdanne fibre til nærings-stoffer som kan utnyttes av slimhinnen i tykktarmen. Vitamin K produseres i tykktarmen og er viktig for blodets koaguleringsevne.

Tykktarmen (kolon)
Tykktarmen (kolon)

Endetarmen (rektum)

Anatomi: Tykktarmen går over i endetarmen som måler cirka 15 cm.

Virkning: Endetarmens oppgave er å være en lagringsplass for avføringen, inntil avførings-refleksen sørger for at av- føringen slippes igjennom analkanalen (de siste 4 cm) og endetarmsåpningen (anus). Slimhinnen i ende- tarmen bidrar også til å suge væske og salter fra avføringen.

Endetarmen (rektum)
Endetarmen (rektum)