Kapittel 1: Sykdommene

1.3 Hva er Crohns sykdom?

Sykdommen har fått sitt navn etter den amerikanske legen Burrill Bernard Crohn som sammen med legene Leon Ginzburg og Gordon D. Oppenheimer i 1932 beskrev sykdommen og kalte den ”regional ileitis” (lokalisert betennelse i den nederste delen av tynntarmen som på latin heter ileum). Senere har man oppdaget at sykdommen også kan ramme andre steder i fordøyelses- kanalen. Antagelig er det først og fremst takket være datidens bruk av alfabetisk forfatterrekkefølge i tidsskrifter at vi nå bruker eponymet Crohns sykdom. Sykdommen er en kronisk (vedvarende) inflammato-risk sykdom som kan ramme hvor som helst i fordøyelseskanalen – fra munn til endetarmsåpning. De steder i tarmen som hyppigst er angrepet, er den nederste del av tynntarmen (terminale ileum) og tilstøtende del av tykktarmen samt endetarmen. Sykdom i tolvfingertarmen, mage- sekken, spiserøret eller munnhulen forekommer sjeldent.

Inflammasjonen angriper alle lag i tarmveggen (transmural) og haren typisk flekkvis lokalisering, dvs. vekselvis syke og normale områder i tarmen. Betegnes som ”skip lesions”. Sykdommen kan også hos en del pasienter ha en sammenhengende utbredelse, f.eks. i hele tykktarmen.

Crohns sykdom er karakterisert ved:

Terminal ileitis - Lokale angrep (skip lesions)

Karakteristika ved Crohns sykdom

Utbredelse

Endoskopi

(kikkertundersøkelse: koloskopi, se kap. 1.7)

Bildediagnostiske undersøkelser

Mikroskopi av vevsprøver

Mikroskopi av vevsprøver

Symptomer utenfor tarmen

Røyking

Crohns sykdom forekommer hyppigere hos røykere, og røykere som har sykdommen har dobbelt så stor risiko for å bli operert sammenlignet med ikke-røykere. Røykestopp medfører bortfall av denne risikoen.

Årsak til sykdommen

Fortsatt ukjent. En arvelig disposisjon må være tilstede og ulike forhold knyttet til tarmens immunsystem og bakterieflora (mikrobiota) har betydning.